Open eyes adjusting to the dark

Mørk morgen. Snø og regn slår mot vinduet. Det e kaldt ute. Men me holde kvarandre varme. Du og eg. Hud mot hud. Mor og sønn.


Dark
morning. Snow and rain beats against the window. It’s cold outside. But we keep each other warm. You and me. Skin to skin. Mother and son.

Leaves are falling, the wind is blowing so cold

Vått og kaldt. Ingen mennesker å se. Bare biler som kjøre forbi. Folk ska sikkert på jobb. Du ligge og sove. Det e tidlig fredags morgen og eg trille deg på vei te butikken for å kjøpa frokost. Det e nesten heilt stille. Fuglane kvitre som musikk i bakgrunnen. Eg stoppe litt her og litt der for å ta bilder. Meg og deg og høsten.

(tatt med iphone)


Wet and
cold. No people to see. Only cars driving by. People on their way to work. You’re sleeping. It’s early friday morning and we’re on our way to the store to buy breakfast. It is almost completely silent. The birds are singing, music in the background. I pause a little here and a little there to take pictures. Me and you and fall.

Oktober, snart november, snart slutt på 2014

✝ Det e så rart. Eg gikk ner i vekt onna graviditeten. Bh’ane mine, som e kjøpt på Change for dyre summer, passe ikje lengre så eg går med bikini. Eg har for første gong på flærre år fått meg ei dongeribuksa som passe. Må få kjøpt meg ein badevekt sånn at eg kan fortsetta å se resultater.

✝ Eg e ikje med i Mon Dieu lengre. Syns det e veldig trist, for det e et så fantastisk fint nettmagasin. Eg får trøsta meg med at kunstnerlivet mitt e bedre enn blogglivet for tiå. Eg og Australia e blitt bestevenner. Bilder for CLICK 2014 e sendt. Og om ein måned e det klart for solo utstilling.

✝ 3 uker og 4 dager te eg får ny tatovering. I tillegg vurdere eg piercing i nasen. Ein liten ring. Me får se ka eg finne på. Ka tror dåkkår, hadde eg kledd det?

✝ Vinteren e komt te Hamar. Det e tid for varme jakker, skjerf, luer og vinterdresser te lillemann. Kalde hender og kalde kinn. Seriestart på alle mine favorittserier e i gang. Og i november komme endelig Dragon Age Inquisition. HERREGUD som eg glede meg.

✝ Slutten av 2014 nærme seg med stormskritt. Og eg må sei at det har vært et fint år. Mitt år på ein måte (sjøl om eg fant ut at demonane mine ikje hadde forsvunne). Med utstillinger i Australia og Ask sin ankomst. Håpe 2015 kan fortsetta suksessen. Ska kryssa fingrar og bein for det hvertfall. Ka håpe du 2015 bringe?


more

Ain’t much I can do but I do what I can

Fødselsdepresjon. Har hørt om det. Trodde ikje eg sko få det.

“Ååååh, dåkkår må ha det så fint nå” Nei. Me har det ikje fint. Eller eg har det ikje fint. Det e skummelt. Eg vett ikje ka han vil. Han e liten og skjør. Og med ein gong han grine får eg vondt i sjelå mi. Koffår grine han? Har han vondt? Trives han ikje? E eg dårlig mor? Sånne spørsmål går på repeat. Og søvn? Det finnes ikje. Eg føle eg går i ei tåka. Ei grå tåka fylt med tårer. Tårer av redsel, frustrasjon og tårer av glede. For eg konne ikje tenkt meg et liv uten han. Samtidig så tenke eg på livet før han. Når eg bare hadde meg sjøl å tenka på og ta hensyn te. Og det e normalt å tenka sånn. Det bare snakkes ikje om. Koffår gjør det ikje det? Det lure eg fælt på. For overalt eg ser på nett i blogger og på instagram så virke det så fint og vakkert. Men nesten alle eg kjenne, som har fått barn, seie at det ikje e ein dans på roser i begynnelsen. Og det blir bedre. Misforstå meg rett eg har mången fine stunder med minimeg. Det e bare det at generelt sett så syns eg det e veldig skummelt å bli mor.

Ting som e trist:
null søvn
at eg blir frustrert når han grine
at eg blir fort sur og lei meg
at eg grine mye
at demonane mine ikje har forsvunne
at eg ikje e med i mondieu lenger

Ting eg glede meg te:
når han feste blikket
når han gir meg det førsta smilet
hørra latteren hans for første gong
bjunna å snakka bejbispråk med han
kos på golvet med han og Leia
og om 3 uker og 5 dagar ska eg te Oslo for å få ny tatovering

Mest spilt: Yelawolf – ‘Till It’s Gone


A text about how scary it is to become a mom for the first time, only in norwegian.

Gormánuður

Du blir tyngre og tyngre for kvar dag som går. Når eg holde deg og du kikke på meg så smelte hjerta mitt. Det e rart, at livet mitt har forandra seg så mye. Og det e skremmanes. For eg vett ingenting. Alt eg vett e kor glad eg e i deg. Og eg håpe det e nok.

Les mer om prosjektet ár her

(nytt kallenavn: minimunn)


You
get heavier and heavier every day. When I hold you and you look at me my heart melts. It’s weird, that my life has changed so much. And it‘s scary. For I know nothing. All I know is how much I love you. And I hope that is enough.