I once knew a demon
his name; Marquis Amon
His eyes were red as blood
his voice was deep and mean
He always made me feel safe
though many times he made me scream
I feared and loved him
I could not live without
the way he made me feel
and yet he made me doubt
One day he said “It’s time”
- I have to leave you”
“Why” I cried and wept
he said “I’ll destroy you”
kissed me then he left
I find myself in this dark hour
wishing he was here
Come back to me Marquis Amon
the demon living anywhere
Du er awesome.
<3 åå, Milla! Seier eg berre.
Så flott dikt! Får følelsen av det og bildet; for bildet var også fiint!
kjempefint dikt!
Utrolig tøft bilde! Kreativt å “speile” slik :))
man kan virkelig elske det som gjør en så vondt, så mye at uten blir det tomt.
hvis d er d du prøver å si her?
å gi slipp før man egentlig var klar?
håper du har det fint for tiden milla, har ikke vært så god til å kommentere, men jeg tar jo alltid igjen ordentlig når jeg først catcher up.
elsker diktet, det var sårt, vakkert, trist, bra.. alt på en gang, og som vanlig perfekt illustrasjon til. <3